 |
|
Rasestandar
Meksikansk naken hund heter egentlig Xoloitxcuintle (Utales Cho-lo-itz-quint-li) men forkortes ofte til Xolo.
De tilhører gruppe 5 seksjon 6. (Spesielle urhunder)
Rasen forekommer i 3 størrelser:
Liten: Fra 25 til 35 cm
Mellomstor: Fra 35 til 45 cm
Stor: Fra 45 til 55 (60) cm
Brystet skal være langt og dypt og rekke til albuene.
Lett hvelvede ribbein, men aldri flate.
Sett forfra er forbrystet tilstrekkelig bredt, men bystbenspissen er ikke fremtreden.
Buken skal være elegant opptrekket i en muskuløs linje.
Baklemmene skal være helt rette og parallelle sett bakfra, aldri tettstilie, velvinkede for å gi frie bevegelser. Bevegelsene skal være lange og elegante med fjærende bevegelser på grunn av gode vinkler.
Travet skal være raskt og flytende med hodet og hale høyt båret.
Feil: Et hvert avvik fra overnevnt punkter skal bekreftet som feil.
Hvor alvorlig feilen er skal graderes ut i fra hvor alvorlig feilen er i relasjon til rasebeskrivelsen.
- Meget bred skalle
- Lyse, runde eller utstående øyne
- Løs halshud
- Lang kropp med korte ben
På grunn av få individer av rasen og at de er sjeldne på verdensbasis,er det noen feil som går igjenn på rasen. Uderbitt er ganske vanelig,men man prøver å avle vekk fra det.. Men gode indevider ,brukes i avl. De kan mangle mange tenner,ha tangbitt men saxebitt er det vi ønsker..
Fransk i fronten er også endel av,svake mellomlender..Men vi som oppdrettere prøver å gjøre rasen bedre,men det tar tid.Det forekommer forskjeller på dommerens krav i henhold til rasestandard.
Utseende, anatomi og fysikk.
Hvis man ser bort i fra at Xoloen er hårløs kan den minne om Basenji og Thai Ridgeback spesielt hva hodet å ansiktsutrykk angår.
Kroppen er ganske langstrakt og slank med en rett rygglinje. Skal være kraftig bygget. Beina er slanke og forholdsvis lange.
Brystet er dypt og godt opptrukket. Hodet er kileformet og noe langstrakt med en forholdsvis bred skalle.
Store, tynne, lavt ansatte opprettstående spisse ører.
Halen er lavt ansatt, relativ lang og bæres vannrett.
Den kan ha noen pels på skallen og halespissen, men er ellers hårløs. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt men mørk bronse farge, elefantgrå, grå-sort eller sort foretrekkes.
Leppene skal være stramme og øynene skal være middels store og mandelformet med våkent og livlig blikk.
Halsen skal være meget elegant, smidig og elastisk.
Den skal være forholdsvis lang, høy båret med lett nakke bue.
Videre skal den være meget muskuløs, hunden skal være stram og elastisk uten løs hals-hud.
Valper kan ha hudfolder som forsvinner med alderen.
Forlemmer sett forfra skal være rett med god proporsjoner og lengde o forhold til kroppen.
Skulderen skal være flat og muskuløs.
God vinkel i skulderleddet som tillater frie og elegante bevegelser med god steglengde.
Albuen skal være kraftig, godt tilliggende og aldri utoverdreid.
Potene er middels lange (harepoter) Hvelvede og knyttede tær med noe hårvekst.
Harde og sterke tredeputer med velutviklet hud mellom tredeputene. sporer bør fjernes.Manken skal være svakt markert.
Lend skal være kraftig og muskuløst. Krysset skal være lett avrundet med 40 grader mot horisontalplanet.
Kraftig og muskuløs..
Det er noen myter om denne rasen.
Den ene er at de skal ha en høyere kroppstemperatur enn andre raser. Dette er bare tull, de har temperatur på rundt 38,5 grader slik som andre hunder.(dette kan selfølgelig variere fra indevid til indevid)
Videre blir det sagt at de er vegetarianere, dette er heller ikke sant,hos meg spiser de rått kjøtt med tørrfor i tillegg å de simpelten elsker det.
Xolo har dårligere med tenner enn mange andre raser, men ingen problemer å spise.
Det påståes også at det i hvert kull blir født en valp med pels,at det er nødvendig for at resten av kullet skal leve opp.
Dette er i senere tid tilbakevist da det er blitt født flere kull hvor alle er nakne og alle har vokst opp
Xolo er en av verdens eldste raser. Beviser for deres tidlige eksistens er funnet i ruiner og utgravingsplasser fra det pre-cloumbiansk samfunn i Mexico, syd og mellom-Amerika og kan dateres tilbake til 1500 år før vår tidsregning.
Xolo ble brukt til en rekke forskjellige formål i de mange kulturene som var fremherskende i området: Alzek, Maya, Inka, Toltecs og Zapotecindianerne. De ble brukt som mat, offerdyr, kjæledyr, jakt, vakthunder og til helbredelse av syke.
Man la da rett og slett hunden i sengen sammen med den syke… De ble også brukt som varmekilde for mennesker på kalde netter.
De egner seg utmerket til dette formål på grunn av at deres mangelende pels resulterer at de meget lett avgir vame til omgivelsene. Det sier seg selv at hunder som blir brukt til oppvarming av syke, gamle eller barn må ha en høy toleranse terskel for mennesker. Denne egenskapen er stadig gjeldene for Xoloen i dag. De vil gjerne være så tett sammen med sine eiere som mulig, og gjerne hele tiden.
Det sies at de har en lindrende effekt på giktsmerter, eller samme prinsipp som en vameflaske.
I gammel tid fulgte Xoloen med sin eier inn i det neste liv. Mange hunder ble begravet sammen med sin eier.
Overtro gjorde at mennesket trodde hunden kunne hjelpe sin eier å finne veien over i den neste verden.
Xoloens hud har samme evne til å danne pigmenter som vår egen hud, noe som betyr at individer med mange lyse flekker er avhengig av solkrem i sommmer månedene.
Fargen på en Xolos hud avhenger av hvor mye sol den eksponerers for.
En Xolo er altså blekere i huden på vinteren enn om sommeren.
De som har lyse flekker i huden kan bli veldig solbrente,så det er fint å smøre de med solkrem,og at de har tilgang på skygge.
Selv om en Xolo er en meget hengiven hund ovenfor sin eier kan den godt være borte fra deg i lengre perioder. Den kan fint væra alene hjemme mens du er på arbeid.
Den meksikanske nakenhund knytter seg som regel til en person og dette er ofte for livet, men de er lojale og hengiende ovenfor hele sin familie under samme tak. De er flinke med barn og lever god sammen med andre husdyr.
At Xolo er en sjelden rase er ingen hemmelighet. Det regnes i dag med at det finnes ca 4000 individer på verdens basis, ca 35 stk i norge.
Rasen er ikke en gang et vanlig syn i mexico til tross for at den er mexicos nasjonal symbol og nasjonalhund. Det ligger et bevisst avls progrsm bak eksistensen til hundene i Mexico i dag. Dette fordi rasen i 1956 stod i fare for å dø
Helsen til Xoloen er meget bra. De har ingen typiske rase sykdommer. Men er en generelt frisk hund hele veien. Gjennomsnitts leve alder er ca 14 år. Det faktumet at de mangler pels gjør den meget allergivennlig.. Den får aldri lopper og er en meget renslig hund.
Du kan med fordel smøre Xoloen din med fuktighetskrem etter behov. Xolo er en liten kjent rase, noe som er en skam, for det er en aldeles praktful hund med mange gode egenskaper som passer ypperlig for moderne menneskets ønsker og behov.
Rasen forener det eksotiske med det elegante, sunnhet, mentale styrke,og en avbalansert psyke gjør Xolo til det den er - en fantastisk og spennende opplevelse.
GRUPPE:
9
RASEBESKRIVELSE FOR
FRANSK BULLDOG
Opprinnelsesland/
hjemland:
Frankrike
Helhetsinntrykk :
Typisk molosser i liten størrelse. Kraftfull i forhold til sin lille
størrelse, kort og kompakt i alle proporsjoner, glatthåret, kort
ansikt med tilbakelagt snuteparti, opprettstående ører,
naturlig kort hale. Utseende gir inntrykk av en aktiv,
intelligent, meget muskuløs hund, med kompakt helhet og en
solid benbygning.
Adferd/
temperament:
Selskapelig, livlig, leken, sporty, ivrig. Spesielt hengiven
overfor sin familie.
Hode:
Meget kraftig, bredt og kvadratisk, med hud som danner
nesten symmetriske rynker. Karakteristisk for bulldoggens
hode er forkortning av snutelengden; skallen har den bredde
som er gått tapt i lengden.
Skalle:
Bred, nesten flat, pannen godt rundet. Øyenbrynsbuene godt
markerte, atskilt av en særdeles godt utviklet fure mellom
øynene. Furen skal ikke fortsette oppover pannen. Nakkeknølen
meget lite utviklet.
Stopp:
Dypt og godt markert stopp.
Ansiktsregion:
Nesebrusk: Bred, meget kort oppstoppernese. Neseborene godt åpne og
symmetriske, rettet skrått bakover. Neseborenes og
oppstoppernesens skråning skal ikke forhindre normal
pusting.
Snuteparti: Meget kort og bredt med konsentrisk symmetriske folder som
fortsetter nedover overleppene. (Neseryggens lengde ca. 1/6
av hodets totale lengde.)
Lepper: Tykke, litt løse og sorte. Overleppen møter underleppen i
senter og dekker tennene fullstendig, tenner og tunge skal
aldri være synlige når munnen er lukket.
Overleppens profil
er nedhengende og avrundet.
Kjever/tenner: Brede, firkantede og kraftfulle. Underkjeven danner en bred
kurve og når frem foran overkjeven. Ved lukket munn virke
underbittet moderat pga. underkjevens krumning.
Denne
krumningen er nødvendig for å unngå en altfor utstående
underkjeve.
Fortennene i underkjeven, som aldri skal befinne seg bak
fortennene i overkjeven, er plassert i en jevn bue.
Kinn: Velutviklet, men ikke utposete.
Øyne: Våkent uttrykk, lavt plasserte, ganske langt fra nesebrusken
og spesielt fra ørene. Mørke, forholdsvis store, runde, noe
fremtredende. Det hvite i øyet ikke synlig når blikket rettes
fremover. Sort øyelokksrand.
Ører: Middels store, brede ved basis med avrundede spisser.
Plassert høyt på hodet, men ikke for tett inntil hverandre,
bæres opprettstående. Ytre øreåpninger vender fremover.
Skinnet kjennes glatt og mykt.
Hals:
Kort, svakt buet, uten halshud.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Loddrette og parallelle sett fra siden og forfra, med god
innbyrdes avstand.
Skulder: Kort, massiv med fast og synlig muskulatur.
Overarm
: Kort.
Albue:
Slutter tett til kroppen.
Underarm
: Kort, rett og muskuløs.
Mellomhånd:
Kraftig og kort.
Poter:
Små, runde (kattepoter), godt plassert på bakken, lett
utoverdreide. Godt kompakte tær. Korte, tykke og godt
adskilte negler. Harde, tykke og sorte tredeputer. Den tigrede
varianten skal ha sorte negler; på den hvite og tigrete samt
fawn foretrekkes mørke negler, men lyse negler skal ikke
påvirke premieringen.
Kropp:
Overlinje: Stiger jevnt mot lenden for deretter å avslutte brått ned mot
halefestet. Denne formen som må etterstrebes, er en følge av
kort lend.
Rygg: Bred og muskuløs.
Lend: Kort og kompakt.
Kryss: Skrånende.
Bryst: Rund og dyp brystkasse, tønneformet, med godt buede
ribben.
Underlinje/buk: Godt opptrukket uten overdrivelse.
Hale: Kort, lavt ansatt. Tykk ved roten, naturlig korketrekkerformet,
avsmalnende mot spissen. Bæres alltid under horisontallinjen,
også under bevegelse. En forholdsvis lang hale (dog
ikke lenger enn til haseleddet) med knekk og avsmalning er
akseptert, men ikke ønskelig.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Sterke og muskuløse, noe lenger enn forbena, hever på dette
viset bakparten. Velstilte og parallelle sett både fra siden og
bakfra.
Lår: Muskuløse og faste, men ikke for runde.
Haser: Forholdsvis lavt plasserte, ikke for vinklede og fremfor alt ikke
for steile.
Mellomfot: Sterk og kort. Skal være født uten sporer på bakbena.
Poter: Kompakte.
Bevegelser:
Frie, parallelle bevegelser.
Pels:
Hårlag: Pen, glatt, skinnende og myk.
Farge: Ensfarget fawn; tigret, med eller uten begrensete hvite
flekker; hvit, med eller uten middelsstore til store fawn eller
tigrete flekker.
Alle nyanser av fawn er tillatt, fra rød til lys beige (café au
lait). Dersom hvite hunder av forøvrig utmerket kvalitet har
meget mørk nese og mørke øyne med helt mørke øyenlokksrender,
kan en viss pigmentmangel i ansiktet unntagelsesvis
tolereres.
Størrelse og vekt:
Ikke under 8 kg eller over 14 kg for en hund i god kondisjon.
Høyde og vekt harmonerer.
Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er
i relasjon til rasebeskrivelsen.
Feil:
-
Gjenknepne nesebor som gir pustevanskeligheter.
-
Lepper som ikke møter hverandre i senter.
-
Lyse øyne.
-
Halshud.
-
Utoverdreide albuer.
-
For dårlig vinklet.
-
Hale for høyt båret, for lang eller unormalt kort.
-
Små fargeflekker i hvit bunnfarge (ticking).
-
For lang pels. Dårlig pigmentering på leppene.
-
Feilaktige bevegelser.
Alvorlige feil:
-
Synlige fortenner når munnen er lukket.
-
Viser tunge når munnen er lukket.
-
Stive forbensbevegelser.
-
Upigmenterte flekker i ansiktet.
-
Over- eller undervektig.
Diskvalifiserende
feil:
-
Ulik øyenfarge.
-
Nesebrusk annet enn sort.
-
Hareskår (kløvet overleppe).
Annet bitt enn beskrevet. For stort underbitt, viser også
hjørnetenner når munnen er lukket.
-
Ikke opprettstående ører.
-
Operative inngrep på ører, hale eller sporer.
-
Sporer på bakbena.
-
Fargene sort/tan; musegrå; brun.
-
Medfødt haleløshet.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
Klikk på boken og sidene for å bla:
|
|
|